Kva skal ein gjennom i løpet av ein skuletime?

Dette er eit forslag til kva du kan seie, og ei oversikt over kva du kan forvente i ein vanleg gjennomgang av løysinga. På venstre side finn du forslag til manus, medan høgre side viser skjermbilete frå spelet.

Last ned manus (pdf)

Korleis fungerer det?

Spelet går føre seg samtidig på ein storskjerm (via PC-en din) og på deltakarane sine mobiltelefonar (eller PC/Chromebook/iPad).

Di oppgåve er å styre framdrifta i spelet og å formidle innhaldet, medan elevane deltek ved å løyse oppgåver.

Bruk mobilen som fjernkontroll!

Dersom du helst vil bevege deg rundt i rommet medan du underviser, kan du styre spelet frå telefonen din.

Praktisk info

Varigheit
Om lag 45–60 minutt
Deltakarar
1-50 stykk Optimalt 10+
Utstyr
PC og storskjerm til presentør Mobiltelefonar til deltakarane (fungerer òg med PC) Mobil til fjernkontroll

0 Introduksjon og innlogging

2 minutter

I dag skal vi snakke om privatøkonomi – eller sagt enkelt: Vi skal snakke om pengar! Vi skal sjå på inntekt, utgifter, sparing og renter.

  • Alle svara er anonyme, så ingen andre ser kva du legg inn.
  • Om du synest det er vanskeleg å hugse dei rette tala, eller ikkje vil dele dei, kan du leggje inn eksempeltal.
  • Om tala varierer mykje frå månad til månad, prøv å rekne ut eit gjennomsnitt per månad.

Då er det berre å logge seg inn – så set vi i gang!

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

1 Pengebruk

6 minutter
Oppgåve

Først skal vi sjå nærare på pengebruk. Det kan vere stor skilnad på kor mykje de brukar kvar månad, kva de brukar pengane på, og kor medvitne de er om pengebruken dykkar. Kjøper de ting de faktisk treng, eller går mesteparten av pengane til ting de berre har lyst på?

I dag skal vi lære kvifor det er viktig å vere bevisst på eigen pengebruk.

Kanskje verkar det ikkje så viktig akkurat no, men før eller seinare må alle ta stilling til dette, og då er det lurt å ha tenkt gjennom det tidleg. Det kan hjelpe deg mykje når du blir vaksen og må ta fullt ansvar for eigen økonomi.

Tips til diskusjon

Kva brukar de pengar på?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1
Deltakarskjerm 2

2 Inntekt

6 minutter
Oppgåve

For å bruke pengar må du fyrst ha pengar. Men kvar kjem desse pengane frå? Når vi snakkar om inntekt her, brukar vi omgrepet i vid forstand. Det treng ikkje vere lønn frå ein jobb. Inntekt omfattar alle pengane du får inn, til dømes lommepengar, gåver, lønn frå arbeid eller andre inntektskjelder.

No skal vi sjå på kvar pengane dykkar kjem frå, og kor mykje de har å rutte med kvar månad.

Tips til diskusjon

Kvar får de pengar frå?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

3 Video: Smart pengebruk

1 minutt 30 sekunder
Video

Hei, eg heiter Eldar Rønning og er privatøkonom.

Eg snakkar med mange unge om pengebruk. Eg veit ikkje om de har tenkt over kva som kjem inn på kontoen og kva som går ut kvar månad, men no har de i alle fall fått sett opp ei omtrentleg oversikt.

Mange har eit unødvendig høgt forbruk. Dei brukar pengar på ting dei eigentleg ikkje treng og kunne klart seg fint utan. Dette går ut over sparing. Anten du sparar til noko spesielt eller ikkje, er det viktig å lære seg å spare.

Den enklaste måten å gjere det på, er å la vere å bruke pengar på ting du eigentleg ikkje treng. For eksempel kan du spare mykje pengar ved å droppe å bruke sparkesykkel.

Kjøper du fem energidrikkar og tre baguettar i løpet av ei veke, har du brukt over 12 000 kroner i løpet av eit skuleår. Det er 12 000 kroner du kunne brukt på noko heilt anna – kanskje ein sydentur, ein ny telefon eller noko anna du ønskjer deg.

Eg veit ikkje korleis det er med deg – sløser du, brukar du pengar på ting du treng, eller sparar du?

Ja, korleis er det med deg?

Videoen byggjer på oppgåvene deltakarane har gått gjennom på skjermen før han blir vist.

00:00
Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

4 Sparemål

5 minutter
Oppgåve

Mange av dykk har kanskje spart pengar for å kjøpe noko de har ønskt dykk. Kanskje nokon av dykk til og med sparar fast kvar månad? Sparing er viktig fordi det gjer dykk meir økonomisk medvitne.

Allereie om nokre år vil nok fleire av dykk byrje å spare til eigen bustad, og då er det avgjerande å forstå kva sparing faktisk inneber.

Tips til diskusjon

Kva sparar de til?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1
Deltakarskjerm 2

5 Video: Sparing

1 minutt 30 sekunder
Video

Videoen forklarer kvifor sparing er viktig og gir konkrete råd om sparemåtar og budsjettering. Dersom du vil sjå videoen no, kan han spelast av på skjermen til høgre eller under teksten.

Det er mykje ulikt du kan spare til: førarkort, PC, mobil, utdanning, reise eller klede.

Kanskje sparar du alt til ei leilegheit? Men sjølv om du ikkje har eit konkret sparemål akkurat no, er det likevel viktig å lære seg å spare.

I dag tenkjer du kanskje på å kjøpe deg noko lite? I framtida kan det vere noko langt større.

– Men kva gjer eg?
Du må bestemme deg. Set deg eit sparemål. Kor mykje skal du spare? Kva skal du spare til? Kor lenge skal du spare? Pengar er mykje kjekkare å bruke når du har spart til noko du verkeleg ønskjer deg.

Opprett ein sparekonto dersom du ikkje alt har ein. Ikkje ha alle pengane på brukskontoen. Det er mykje enklare å kome i gang med sparing når pengane er plasserte ein annan stad og ikkje er like lett tilgjengelege.

Du kan òg opprette mikrospar, som fungerer slik at kvar gong du trekkjer kortet, går eit beløp du sjølv har bestemt til ein sparekonto – såkalla sniksparing.

Set opp eit budsjett. Kor mykje må du endre vanane dine? Kan du tene meir eller bruke mindre? Eller kanskje aller helst begge delar. Og kan du kanskje skaffe deg ein sommarjobb eller ein deltidsjobb? Du må vere førebudd på at du må ofre noko.

00:00
Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

6 Justere forbruk

5 minutter
Oppgåve

Har de nokon gong spart til noko de verkeleg har ønskt dykk? Er det ikkje ei herleg kjensle når de endeleg har spart opp nok pengar til å kjøpe dykk den tingen de har ønskt dykk sååå lenge? Dei aller fleste av oss må innimellom justere forbruket vårt for anten å få råd til noko vi må ha, eller noko vi har lyst på.

No har de sett opp sparemåla dykkar, og for å nå målet raskare kan de justere forbruket og bruke mindre pengar. Er de klare til å ofre noko? Å bruke mindre pengar på noko ei stund for å nå sparemålet?

Tips til diskusjon

Kva kan de greie dykk utan?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

7 Eitt år frem i tid

5 minutter
Oppgåve

Lat oss sjå eitt år fram i tid. Korleis står det til med økonomien dykkar no? Går de i pluss eller minus? Når ein snakkar om store summar, er det kanskje vanskeleg å forstå heilt kor mykje det er, og kva som krevst for å nå den summen? Har det tatt lengre eller kortare tid å nå sparemålet dykkar?

Tips til diskusjon

Går de i pluss eller i minus?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

8 Knust telefon

2 minutter
Oppgåve

No har de truleg fått litt innsikt i kva som krevst når ein skal spare til noko. Men det vi har vore gjennom til no, føreset jo at du veit nøyaktig kva beløp du må betale kvar månad. Men livet er ikkje alltid så føreseieleg! Sjå for deg at telefonen din er knust, og at du ikkje har forsikring. Klarar du deg utan telefon, eller må du ha ein ny med ein gong?

Tips til diskusjon

Kva for ein telefon vel de?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

9 Betaling

3 minutter
Oppgåve

Nokre gonger må ein betale for noko utan å ha heile summen der og då. Då kan det hende ein må nytte seg av kredittkort, delbetaling eller å utsetje betalinga. Ein bør tenkje seg godt om før ein gjer det. Det som verkar som ein skikkeleg god avtale, kan nemleg bli mykje dyrare i lengda. Dette er på grunn av rentene.

Tips til diskusjon

Korleis betalar de for telefonen?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

10 Video: Renter

2 minutter
Video

Videoen forklarer i korte trekk korleis renter fungerer. Viss du vil sjå videoen no, kan han spelast av til høgre for eller under teksten.

Renter kan vere godt nytt, og det kan vere dårleg nytt. Det er renter både på det du sparar og på det du låner.

Når du sparar, betaler banken renter til deg. Det blir kalla innskotsrente. Som vi snakka om tidlegare, er renta høgare på ein sparekonto enn på ein brukskonto.

Det finst ulike typar sparekontoar med ulik rente. Men jo meir du sparar, og jo lengre du sparar, dess meir får du i rente. Men når du låner pengar, då betaler du rente – ikkje berre på lån, men òg på kredittkort og når du kjøper ting på avbetaling. Om du ikkje betaler heile summen innan fristen, må du betale høge renter.

Det høyrest kanskje fint ut å kjøpe no og betale seinare, men ofte må du betale mykje meir.

Gav dette meining?
00:00
Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

11 Justering av forbruk – andre runde

3 minutter
Oppgåve

Den knuste telefonen var ein strek i rekninga … Lærte de noko av dette, og har de fått ei anna prioritering no? Klarar du å justere forbruket ditt endå litt meir?

Tips til diskusjon

Vil du nytte sjansen til å justere forbruket ditt?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

12 Nytt år fram i tid

2 minutter
Oppgåve

Kva påverknad hadde kjøpet av den nye telefonen på økonomien og sparemålet ditt? Ville du ha valt ein annan telefon eller ein annan betalingsmåte om du hadde visst det du veit no?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

13 Kva kosta telefonen eigentleg?

3 minutter
Oppgåve

Om du ikkje betalte heile summen for telefonen med ein gong, har du kanskje framleis gjeld? Ein god regel når det gjeld privatøkonomi er aldri å bruke pengar ein ikkje har.

De har kanskje høyrt om bufferkonto eller buffer? Ein buffer betyr at ein har sett litt pengar til side for å betale uventa utgifter, som til dømes om ein øydelegg telefonen. Og om du må betale på kreditt, avbetaling eller nedbetaling – betal ned så fort du klarar, elles kan rentene kome ut av kontroll!

Tips til diskusjon

Kor dyr blei telefonen din til slutt?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

14 Sparemetodar

7 minutter
Oppgåve

Av og til får ein gode nyheiter òg! Du har plutseleg fått uventa pengar INN på konto.

Når ein får 10 000 kroner i fanget, er det mykje ein kan velje å gjere. Du kan setje dei på brukskonto og berre bruke dei, eller du kan betale ned gjeld. Men det smartaste valet, etter at du har betalt ned gjelda di, er kanskje å spare – eller kva trur de?

Men sparing er ikkje berre sparing. Det finst ulike måtar å spare på, til dømes sparekonto, aksjefond og kryptovaluta. På skjermane dykkar no kan de sjå kor mykje de får att frå dei 10 000 kronene fram i tid om de bestemmer dykk for å spare dei.

Tips til diskusjon

Kor lenge vil du spare, og kor store sjansar tør du å ta?

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

15 Noko de ikkje skjønte?

Var det noko de ikkje hang med på? Her kan de markere fleire tema, så kan vi sjå på dei saman.

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1

16 Takk for at du spela!

Var det noko de ikkje hang med på? Her kan de markere fleire tema, så kan vi sjå på dei saman.

Hovudskjerm
Deltakarskjerm 1